fbpx
Christian Laland og Celine Gran

Slik vant Boris Johnson den digitale valgkampen

Dette innlegget ble først publisert i Kampanje.

Boris Johnsen og de konservative har gjort sitt beste valg siden Margaret Thatcher vant valget i 1987. Men så fantes heller ikke Facebook i 1987.

Toriene har vært spesielt dyktige på å gjenta budskapet sitt. «Get Brexit Done» er en setning som har gått på repeat, og de har på god vei lykkes med å fortelle historien om at Labour, og spesielt Jeremy Corbyn, ikke vet hva han driver med.

De konservative har hatt et bevisst, men nøysomt forhold til faktadrevet kommunikasjon. Og for mange har de kanskje ødelagt juleklassikeren Love Actually.

Skal vi tro valgresultatet, har de konservative lykkes med strategien sin. Det er spesielt interessant å se hvordan partiene har lykkes, eller ikke lykkes, med påvirkning i sosiale medier.

Conservatives har brukt 4,2 millioner norske kroner på annonsering via Facebook og Instagram, fordelt på partikontoen og Boris sin egen konto. Til sammenligning har Labour og Jeremy Corbyn brukt over 9,5 millioner norske kroner for å få velgerne til å putte sin stemmeseddel i valgurnen. Dette gir en indikasjon på at partier sjeldent kan kjøpe seg ut av dårlig politikk eller velger-problemer.

Det som er vel så interessant er hvordan pengene har blitt brukt. De konservative har gjennom valgkampen hatt tett opp mot 10.000 ulike annonser målrettet mot ulike målgrupper. Tilsvarende tall for Labour er 2345. For å sette det hele i et lokalt perspektiv: I den norske kommunevalgkampen produserte partiene totalt om lag 5300 betalte, målrettede annonser.

Johnson har i større grad enn Corbyn sett seg ut sin målgruppe. Den består hovedsakelig av menn som er over midtveis i livet, og Johnson har servert de budskapet de vil ha. Labour har i mindre grad posisjonert seg mot spesielle målgrupper. Partiet brukte like mye penger og ressurser på å treffe «alle». Og målgruppen «alle» er som de fleste vet vanskelig å snakke til eller engasjere.

Partier og partikandidater sliter ofte med å skape engasjement i den digitale valgkampen. Det har vi sett i flere valgkamper verden over. Innhold som deles av venner, foreldre eller kollegaer har en større troverdighet i den endeløse feeden av inntrykk. Dette har de konservative skjønt. I valgkampen lagde de derfor innhold som skulle gjøre det lett for sympatisørene å dele videre.

Et eksempel på det er den første partilederdebatten. Presseavdelingen i Conservatives endret navn og bilde på Twitter-kontoen til @factcheckUK. Du kan jo gjette hvem de faktasjekket?

De konservative har også tatt seg friheten til å kryssklippe politiske motstandere fra debatter i de tradisjonelle mediene, slik at de fremstår som vinglete og uten svar på utfordringene landet står overfor. Dette er selvsagt bensin på bålet for en velger som vil «Get Brexit Done».

At det har vært en relativt skitten valgkamp er umulig å komme unna. Mye kan sikkert også tilskrives det britiske medielandskapet, som heldigvis skiller seg fra Norge. . Det blir fritt frem for de politiske partiene til å gjøre det de må for å få resultatet de vil ha, med god hjelp fra Facebooks algoritmer som gir velgerne «mer av det du vil ha». Ekkokammeret blir komplett.

Eller kanskje er det Boris Johnsons debut som skuespiller som har dratt seieren i land. Love Actually blir aldri det samme etter dette stuntet.

Så blir det spennende å se om han får det til. Eller som Hugh Grant sier i filmen: If you look for it, I’ve got a sneaky feeling you’ll find that love actually is all around. Gledelig jul!