fbpx

Minst politisk kunnskap blant de som får nyheter kun fra sosiale medier

Skrevet av Celine Gran og Christian Laland.

Det amerikanske valget nærmer seg. Selv med Cambridge Analytica ute av spill, er det ingenting som tyder på at presidentvalget blir mindre digitalt. En ny undersøkelse fra Pew Research Center viser at sosiale medier har en enorm påvirkning på mange i valgkampen, spesielt de med lav politisk kunnskap.

Er det én ting vi husker fra det amerikanske presidentvalget i 2016, er det den massive digitale valgkampen som ble kjørt fra Trumps hovedkvarter. 2020-valgkampen kommer ikke til å bli mindre digital.

Bare den siste uken har Donald Trump brukt i overkant av 35 millioner kroner på målrettede annonser, ifølge Facebooks annonsebibliotek. Til sammenligning har Joe Biden brukt i overkant av 10 millioner kroner i samme periode.

American News Pathways fra Pew Research Center har i perioden oktober 2019 til juni 2020 gjennomført en undersøkelse om amerikanere som primært får nyheter om politikk og valg gjennom sosiale medier. I følge undersøkelsen sier omtrent en av fem amerikanere at de får nyheter om politikk og valg primært fra sosiale medier. Hele 57 prosent av de som kun bruker sosiale medier som kilde for nyheter, har lav kunnskap om politikk og politiske spørsmål.

Problematikken rundt politiske valg og påvirkning i sosiale medier har vært debattert lenge. Undersøkelsen gir oss fersk innsikt om et demokratisk problem; folk som ikke kan mye om politikk eller ikke interesserer seg for politikk, er enklere å fange opp og påvirke i sosiale medier og digitale kanaler.

Dette reiser noen sentrale spørsmål: Hvis du i utgangspunktet kan lite eller ikke interesserer deg for politikk og samfunn, hvordan skal du da som velger ha forutsetninger til å bestemme deg for om noe er sant eller ikke? På hvilken måte skal du godta premisser fra politikere og andre aktører som jobber for å påvirke et valg? Med lav kunnskap blir det nærmest umulig å avsløre falske nyheter.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Christian Laland og Celine Gran
Christian Laland og Celine Gran

I Norge har folk flest tillit til redaksjonelle medier, men i USA er historien en helt annen. Lav tillit til redaksjonelle medier kan gjøre det enklere å stole på innhold som deles i sosiale medier – det til tross for innhold fra uklare eller anonyme avsendere. Selv om Facebook, ifølge Mark Zuckerberg, har ansatt over 30 000 moderatorer i hele verden, bruker de likevel lang tid på å fjerne falske nyheter. Og for hvert minutt falskt innhold får leve i sosiale medier, påvirkes tusenvis av velgere. 

For noen år tilbake lanserte Facebook det åpne annonsebiblioteket sitt. Dette gir en tilsynelatende transparens, fordi man kan se hvilke annonser og til en viss grad hvilke mennesker annonsene er målrettet til.

Transparensen er kun tilsynelatende fordi annonsøren selv må huke av for at kampanjen handler om “valg og samfunn”. Gjør ikke annonsøren det, så vil heller ikke informasjonen om annonsene som kjøres være tilgjengelig for ettertiden. Partier og politiske kandidater vil åpenbart huke av for dette, men det gjelder ikke nødvendigvis anonyme aktører med en politisk agenda. Dersom de blir “tatt med buksene nede”, så er det ingenting som hindrer dem i å starte opp på nytt, for eksempel under et annet navn.

De to hovedpersonene i det kommende presidentvalget snakker ikke nødvendigvis om egne politiske løsninger for fremtidens USA. I sosiale medier forteller de begge mest om hvor uskikket den andre er til å lede. Det vil gjøre det vanskelig å ta gode beslutninger for de velgerne med lav interesse og lav kunnskap.