fbpx

Når tekniske problemer blir et demokratisk problem

Facebook, Twitter og Google har blitt en sentral og naturlig del av hverdagen, omdømmebygging og påvirkning. Den amerikanske valgkampen illustrerer hvordan små uheldige feil hos annonsegigantene får store konsekvenser for mange. 

3. november skal USA velge president, og en turbulent amerikansk presidentvalgkamp nærmer seg slutten. Mange vil nok si at valgkampen har vært en sterk cocktail bestående av fake news, debatter om alt annet enn politikk, frykt og polarisering. Og ikke minst har sosiale medier-gigantene Facebook og Twitter måtte tåle mye, og i stor grad rettmessig kritikk fra både republikanerne og demokratene for deres roller og forvaltning av ansvaret som plattform-leverandører. 

Mye av kritikken har handlet om å fjerne eller blokkere publisert innhold. I juni truet Donald Trump med å “take down Twitter”, etter at plattformen markerte en av presidentens mange tweets som fake news. Lignende eksempler har vi sett utallige av gjennom valgkampen. 

Én ting er å skjule farlig innhold eller stoppe spredningen av falske nyheter. En annen ting er å stenge ned annonsekontoer eller hindre folk å se en video – på grunn av tekniske problemer. Vi har sett flere slike tilfeller både i den amerikanske valgkampen, og blant små og store organisasjoner i Norge. Det som i utgangspunktet ikke høres så alvorlig ut, kan få store konsekvenser for mange. 

Senest i går kunne vi lese at tekniske problemer skal ha ført til at flere avspillinger av Joe Bidens reklamekampanjer ble avbrutt på Facebook. Kampanjeapparatet hans gikk hardt ut mot Facebook og sier at plattformen ikke har klart å forberede seg på å takle presidentvalget. Om den tekniske feilen får direkte konsekvenser i favør Trump får vi nok aldri svar på. Men at problemet faller inn i rekken av tekniske problemer som får konsekvenser for andre enn Facebook selv, kan vi med trygghet si. 

Dessverre har mange opplevd å få annonsekontoene stengt eller at innhold ikke godkjennes. Det skjer ofte uten noen rettmessig eller god begrunnelse fra Facebook eller Twitter. Sider til lokale politiske fylkes- og kommunelag stenges ned, filmer vil ikke spilles av og innhold passerer ikke algoritmene for godkjenning. Ofte uten noen begrunnelse eller svar fra sosiale medier-gigantene. Tilbakemeldingen er typisk at det vil ta tre uker å behandle en sak. Det er ofte alt for lenge.

Om utfallet ikke er like stort som i et presidentvalg, er de ofte like betydelige for små og store bedrifter, organisasjoner og foreninger i Norge. Ofte er mediebudsjettene små og man er avhengig av engasjementet som finnes på siden eller i gruppen. 

Når plattformene ikke er i stand til å behandle tilfeller som beskrevet over, ja – da snakker vi om et faktisk demokratisk problem. Det kan være risikofylt å gjøre seg avhengig av Facebook, Google, Twitter og andre digitale kjemper. Men ofte har man ikke et valg. Det er der man treffer velgere, kunder, forbrukere, samarbeidspartnere, medlemmer og andre. Inntil videre fortsetter det som før.